Den norske skogkatten er vår nasjonalrase, og stammer som navnet tilsier fra de norske skogene. Der har den vært å finne i uminnelige tider, og har  gjennom tidene utviklet seg og tilpasset seg det barske klimaet, noe som har gitt den det spesielle utseendet den har i dag. Den ble godkjent som rase av FIFé 1977.

       Skogkatten er veldig hengiven og selskapelig, både overfor mennesker, andre katter og andre slags dyr. Den forblir ofte leken og aktiv gjennom hele livet. En veldig trivelig katt å ha i huset!

       Skogkatten er en stor robust katt med lang, buskete hale og halvlang pels. Moder jord lar bare de sterkeste, best tilpassede dyrene leve opp, og skogkatten har måttet tilpasse seg de kalde norske vintrene og det barske klimaet – noe den har gjort utmerket, og som har gitt den de karakteristiske egenskapene den har i dag. Den spesielle doble pelsen består av en tykk underull, for å beskytte mot kulde, og et lag med lange,  vannavstøtende dekkhår, som henger over ryggen og på sidene for å beskytte mot snø og regn.
       For at de mest ømtålige dele på kroppen skulle få ekstra beskyttelse, er den utstyrt med stor krage som en løvemanke, kinnskjegg, knickers, skjortebryst, og tufser under tredeputene. Den lange buskete halen som katten kveiler rundt seg når den sover hjelper også til å holde varmen.
 
       Skogkatten er en høyreist og muskuløs katt, med lang kropp og høye ben, der bakbena er høyere enn frambena. Den beveger seg enormt smidig og lydløst, og er en suveren treklatrer. Den kommer seg lett ned fra trærne, og klatrer ofte ned med hodet først.

       Pelsen er til tross for sin lengde svært lettpleid, og tover seg sjelden. Når den feller pelsen, så gjør den det virkelig, og kan nesten minne om en korthårskatt, der bare halen og knickersene røper at den er semilanghår.

       Pelsvekslingen hos skogkatten kan være temmelig dramatisk. På høsten og vinteren utvikler den en tykk, ullen underpels. Jo kaldere og lengre vinteren er, jo lengre blir pelsen. Samtidig med at underpelsen vokser, utvikler den de såkalte knickersene, krave og skjortebryst. Etter de første varme ukene om våren begynner fellingen, og når temperaturen når 15-20 grader felles nesten all ullen i løpet av få dager, og dekkhårene blir liggende tett inntil kroppen.

       Et riktig proporsjonert skogkatthode gir inntrykk av en vill, våken og oppvakt katt. Hodeformen er trekantet sett forfra. Fra siden ses en lang, rett profil og en sterk hake. Øynene er store, godt åpne, litt ovale, og plassert litt på skrå. Ørene er plassert slik at den ytre linjen av øret følger linjen over kinnene ned til haken, slik at hodets trekant forlenges. Tufser på ørespissene og inne i ørene er ønskelig.

       Halen er lang og buskete, og skal minst kunne strekkes frem til nakken. Når katten ruller seg sammen, holdes halen så tett som mulig inntil kroppen, og virker dermed som en ekstra beskyttelse mot kulden.

       Som andre store katteraser utvikler den seg langsomt, og når først sin fulle størrelse i 4-5 årsalderen.

Se Rasestandard og Farger for mer.