Maine Coon katten er en av de eldste av de naturlige rasene i Nord Amerika, og den stammer fra staten Maine. Det finnes flere legender om rasens tilblivelse - navnet stammer fra troen om at rasen ble til ved krysning av halv ville huskatter og vaskebjørner (raccoon). Dette er selvfølgelig en biologisk umulighet, men rasens naturlige farger, bruntabby, minner om en vaskebjørns, og det fikk navnet til å henge ved den. En annen populær historie er at rasen stammer fra 6 huskatter som Marie Antoinette sendte til Wiscasset, Maine, da hun planla å rømme dit fra Frankrike for å unslippe den franske revolusjonen. De fleste oppdrettere i dag mener rasen stammer fra krysninger mellom innfødte korthårete katter, og langhårete katter fra Europa - mest sannsynlig Angora liknende typer bragt dit av sjømenn fra New England, eller langhårskatter som kom til Amerika med vikingene. Til støtte for denne teorien er det faktum at den Norske Skogkatten, som utviklet seg under et liknende tøft klima, er til tross for den store geografiske avstanden den rasen som ligger Maine Coonen nærmest.

       Maine Coon rasen var veletablert for mer enn et århundre siden, som en robust, vakker tamrase, velutstyrt for å overleve de tøffe vintrene i New England. Naturen kan være hardhjertet. Den velger ut kun de største, smarteste, sterkeste, og de beste jegerne til å bringe videre de neste generasjoner.  Alt ved Maine Coon katten peker på dens tilpasning til det harde klimaet. Dens skinnende pels, tung og vannavstøtende, er ulik alle andre raser. Dens flommende og silkeaktige struktur må føles for å kunne verdsettes riktig. Den er lengre under magen og på bakbena, og rundt halsen der den har en løveliknende krage. Dette ga utmerket beskyttelse mot snø og vind, og det kortere håret på ryggen og nakken forhindret at den setter seg fast i busker og underskog. Pelsen faller naturlig, og trenger lite vedlikehold - ukentlig børsting er normalt alt som trengs for å holde den i topp kondisjon. Den lange, buskete halen som katten krøller rundt seg når den sover, kan gi god beskyttelse mot kulda. Ørene har mer pels enn andre raser, både utenpå og inni - dette igjen for bedre å holde varmen. Ørene er store av vekst, og har stor bevegelses radius. Øynene er også store og våkne - god hørsel og godt syn er uvurdelig for overlevelse i villmarka. Store, runde, hårete føtter er velegnede for bevegelse i snø. Den relativt lange, brede snuten er velutviklet for å holde på et byttedyr, og for å drikke fra elver og vann.

       Maine Coon katten er en høyreist, muskuløs, kraftig rase; hannene veier vanligvis 6-8 kg, og kan også bli enda større. Hunnene veier normalt 4-6 kilo. Rasen er sen i utviklingen, og trenger gjerne 3 til 5 år for å nå sin fulle størrelse.

       Maine Coon katten er vel kjent for sitt gode gemytt, vennlige personlighet og sin intelligens. De er avslappede og tålmodige i alt de foretar seg. De forblir ofte kattunge-aktige og lekne gjennom hele livet. Det blir ofte sagt at de er lik hunder i oppførselen, og knytter seg gjerne sterkt til sine eier. På grunn av størrelsen trives den ofte ikke  så godt med å sitte på fanget, men den følger glad og nysgjerrig med på alt som foregår rundt den, vil helst være med på alt som skjer! Den kommer vanligvis godt overens med barn, hunder og med andre katter.

       Til og med stemmen deres er distinkt fra andre katters. Den er en pratsom rase, med en serie mjau- pip og kvitrende lyder i sitt vokabular. Dens myke, lyse stemme passer ikke til størrelsen!

       Utseendemessig er de viktigste trekkene til rasen hode- og kroppsformen, og strukturen og lengden på pelsen. Hodet er litt lengre enn det er bredt, profilen er svakt konkav med høye kinnben, og ører som er store og brede ved nederst, moderat spisset, og med tufter  inni. Ørene er plassert oppe på hodet, med omtrent et øres bredde avstand mellom dem. Gaupetufter på toppen av ørene er ønskelig.  Nakken skal være middels lang, kroppen lang, og brystet bredt og muskuløst. Halen skal være minst like lang som kroppen. Et distinktivt trekk er øynene, som er store, runde og uttrykksfulle, og satt i en svakt skrå vinkel. Alt i alt skal Maine Coon katten presentere seg som en velbalansert, rektangulær katt.

       Det er få restriksjoner når det gjelder mulige farger og mønster, noe som har ført til at det er blitt avlet fram et stort spekter av farge og mønsterkombinasjoner. Øyenfarge går i varianter mellom gul og grønn. Blå øyne og odd-eyes (et blått og et gult øye) er tillatt for hvite katter. Farger og mønster som er et resultat av hybridisering, slik som skjokolade, lille, siameser pointing eller ticking, er ikke godkjent.

                  Se Rasestandard og Fargekart for mer.