Bengalen er en relativt ny rase som først ble avlet i USA. Den ble opprinnelig avlet frem ved å krysse en Asiatisk Leopardkatt med en tamkatt. Den tamme bengalen har fått sitt navn fra sine ville forfedre, Felis Bengalensis (Asiatisk Lepoardkatt). Målet var å utvikle en katt som hadde et vennlig og omgjengelig temperament, mens den samtidig beholdt utseendet (så som spotter, rosetter, og en lys/hvit mage) samt kroppsformen til den ville leopardkatten. Med andre ord, en bengal har det ettertraktede "ville" utseendet, men har en tamkatts gemytt, og er et kjærlig og pålitelig famliemedlem. Den har en rik pels som føles som sateng eller silke, et populært trekk som også skiller den fra andre raser! Bengalen viser likevel spor av sine ville aner i noen av sine karaktertrekk. Den kan være rastløs, livlig og nysgjerrig. De elsker spenningen ved forfølgelse og jakt. Den er vennlig, kjærlig, oppvakt og intelligent. Bengalen viser liten frykt for andre katter, eller andre dyr, og alt dette gjør den til et sjarmerende kjæledyr. 

 

PERSONLIGHET

       For å si det enkelt, de fleste bengaler har masse personlighet! På samme linje som de orientalske rasene er de intelligente, livlige, interaktive katter, som du kan ha et svært genuint toveis forhold til. De vil vanligvis aldri være av den overbærende typen, som lever sitt eget liv og ignorerer deg fullstendig, og heller ikke en kjedelig, stillesittende katt. De er svært dynamiske og tar en aktiv del i familielivet.  Bengaler er vanligvis fremragende atleter! De kan fyke rundt i vilter glede, klatre på dører og møbler, og hoppe til store høyder. Samtidig kan de være utrolig vennlige og kosete, og krølle seg opp på fanget ditt for å sove når de er utslitte etter leken.

       Det er viktig å merke seg at bengalen ikke er et villdyr. Den er definitivt et husdyr som har blitt selektivt avlet frem over mange genrasjoner, med fokus på temperament like mye som på utseendet, og dagens bengaler skal ikke være noe mer agressive (eller defensive) enn andre katter. Det fantes rapporter om vanskeligheter med temperamentet hos de tidlige bengalene, men oppdrettere har gjennom mange år jobbet seriøst med bengalens gemytt, og man hører ikke lenger om slike tilfeller.

       Bengalen har en svært engasjerende, energisk, kjærlig personlighet og det er det som er hovedgrunnen til at de er så flotte kjæledyr. På grunn av deres livlige karakter vil de nok ikke passe for noen som ønsker seg en rolig, ubemerket katt, men de vil være utmerket for noen som ønsker seg et "hundeliknende" familiemedlem, med mange spennende karaktertrekk som gjør dem til unike kjæledyr.

       Siden behovet for lek og aktivitet er høyt er dette ikke en katt som passer til å bli overlatt til seg selv i lange perioder, da den lett kan bli rampete og destruktiv når den kjeder seg. Hvis eieren planlegger å la den være alene store deler av dagen, kan det være en god idé å la den få en like energisk kattevenn å boltre seg med. Bengalen kommuniserer gjerne med sine eiere, og er fullt i stand til å si fra om sjalusi og misnøye hvis den føler en annen katt får for mye oppmerksomhet eller hvis den føler seg oversett. På den annen side vil den også la deg vite når den er fornøyd, og den kan være svært hengiven og leken overfor sine eiere.

       Andre unike trekk som bengalen har arvet fra sine ville forfedre er den spesielle leopardpelsen, sylskarp hørsel og syn, utmerket fart og bevegelighet, og for mange - forkjærligheten til vann. Denne egenskapen er muligens en arv fra leopardkatten, som har for vane å gjøre fra seg i vann for å villede andre rovdyr. Mange bengaler liker å leke med vann, så mange eiere gir katten tilgang til et plaskebasseng. Noen bengaler kan ti og med svømme med sine eiere! Andre kan like å leke med vannskåla, eller rennende vann fra springen. Det hender at de hopper oppi boblebadet til deg, eller står og lurer bak dusjforhenget før de kommer inn i dusjen sammen med deg! Hvis du har akvarium, så vær på vakt - de kan gjerne prøve seg på en fisketur!

       Annen oppførsel bengalen kan overraske deg med er at den kan lære å gå i bånd, og det lærer lett å hente ting du kaster til den. Det er morsomt å se den spesielle måten den bruker labben som en hånd, der den hopper opp og tar i mot ting i luften. De vil ofte prøve å holde ting unna for andre katter ved å gjemme den inntil brystet. Bengalen vil som oftest forbli leken langt inn i voksen alder.

      

KROPPEN

       Bengalen er en middels til stor katt - en hann kan veie så mye som 9 kg, mens hunnen vanligvis er mellom 4 og 6 kg. Den er slank og muskuløs, med bakparten en anelse høyere satt enn skuldrene, og enn tykk hale som blir båret lavt.

       Bengalen har et bredt, moderat kileformed hode med rundede konturer. Hodet er lenger enn det er bredt, og en smule lite i forhold til kroppsstørrelsen. Nesen er bred med en svakt konkav kurve, høye kinnbein og prominente værhårsputer. Ørene er middels til små, korte, med en rund base og rundede tupper. Kattens øyne er store og litt ovale i formen.

       En tykk, muskuløs nakke forbinder hodet til den lange, kraftige kroppen, som er karakterisert av kraftig benstamme og sterke muskler. Bengalens pels  er kort til medium i lengde, tykk og luksuriøs, og uvanlig myk å ta på, og den kan ha flere forskjellige farger og mønstre.

 

FARGER OG MØNSTRE

Bengal katten er enten spottet eller "marble" (marmor) mønstret. Spotter med minst to farger (rosetter) er spesiellt ettertraktede. De følgende fargene er godkjente av FIFé og er tillatte på utstillinger: Brun spottet, brun marble, seal sepia spottet, seal sepia marble, seal mink spottet, seal mink marble, seal spottet lynx point og seal marble lynx point. Sølv har også nylig blitt godkjent av enkelte katteforbund, men er ennå ikke godkjent av FIFé. Blå og melanistisk (svart) er andre farger som av og til forekommer, men de fleste katteforbund har ikke godkjent disse som akseptable bengal farger.

Brun (svart) spottet Bengal

Den brun spottede tabby (leopard spottet) Bengalen har mørke spotter på en lysere bakgrunn som varierer fra grå, gråbrun, sorrel, gylden, gyldenorange til mahogni.

 

Seal Lynx Point, Sepia og Mink Spottet Bengal (Snøbengal)

Seal lynx point  -blåøyd - (siamesermasket) og seal sepia -gyldengul eller grønnøyd- (burmesermasket) spottet tabby, som også blir kalt to varianter av snøbengalen, har elfenbensfargede bakgrunner med kontrasterende spotter. Seal mink -aquamarin eller grønnøyd - spottet er en kombinasjon av en av hver av de ovennevnte Siameserpoint og Burmeser sepia genene (Tonkenesermasket). Ekstreme kontraster mellom markeringene og grunnfargen er ønskelig hos alle disse variantene. Til forskjell fra de fleste maskede katteraser skal bengalen ha så lite forskjell i fargen som mulig mellom masken og markeringene på kroppen. Alle disse variantene finnes også med marble mønster.

Marble Bengalen

Det klassiske tabby genet ligger til grunn for marble mønsteret hos bengalen, og gjør at istedet for spotter har den et marmorliknende mønster. Dette  mønsteret skal helst være flytende horisontalt, uten å danne vertikale striper, og helst uten å ha "bull's eye", det vil si runde sirkler med flekker inni. Marble mønsteret kan forekomme i alle de ovennevnte fargene.

For mer detaljer og eksempler på farger og mønstre, ta en kikk på Farger siden min.

 GLITTER

Glitter er den svært ettertraktede, skinnende, glitrende effekten som bengalens pels er i besittelse av, og som gjør den så spesiell blandt katter. Det ser nærmest ut som den har blitt sprinklet med glitterstøv. Glitteret er en effekt som kommer av at noen hårstrå er hule, og dermed gjennomsiktige, og når lyset skinner på dem virker de som en prisme, som får lyset til å reflektere tilbake. Resultatet er at pelsen får en skinnende, glitrende effekt i enkelte lys. Glitter er ikke et krav i bengal standarden, men det er definitivt et pluss, og noe som gjør at rasen har et slikt eksotisk preg. Glitteret kommer fra et resessivt gen, men det er akkumulativt, så når katter med glitter parres, kan avkommet faktisk ha mer glitter enn foreldrene.

       Det er ingen annen katterase som har dette glitteret. Det er ikke en genetisk arv fra leopardkatten, men ble introdusert inn  fra en Egyptisk Mau som Jean Mill fant på gaten i India. Hun mente det ville være et spesielt trekk som ville gjøre rasen annerledes enn andre spottede raser. De hule glitter hårene er også med på å gi pelsen en mykere og mer silkeaktig struktur.

 ROSETTER

"Rosetter" kalles det når markeringene (både hos spottet og marble) har en mørk kantlinje, som omringer en lysere farge, og gjerne også en tredje farge. Dette finnes hos mange Asiatiske Leopardkatter og andre villkattraser. Rosettene kan ha forskjellige former, og de flerfargede rosettene er å foretrekke fremfor de ensfargede.

 "FUZZY"  KATTUNGER

Bengalkattungenes pels er relativt grov, og blir mykere og mer silkeaktig med alderen. Noen kattunger går gjennom et stadium der de kalles "fuzzy". En kattunge med vakker, ren pels opp til tre ukers alderen, kan plutselig begynne å utvikle ticking ved 4-5 uker. Pelsen ser gråere ut, kontrastene vaskes ut, og mønsteret blir mindre tydelig. Dette utviklingsstadiet likner på kamuflasje stadiet som Asiatisk Leoparskattunger går gjennom i sitt naturlige habitat, der dette gjør dem mindre synlige og dermed sårbare overfor rovdyr. Pelsen begynner å klarne igjen ved 12 ukers alder, og innen katten er 6 måneder er den like vakker igjen, når de flotte markeringene, skarpe kontrastene og mønsteret kommer til syne igjen.

  

OPPRINNELSE

Bengalkatten har sin opprinnelse i USA, der utviklingen av den startet op 1960-70 tallet, og den ble godkjent som egen rase i 1983.   Det er allment godtatt at rasen ble utviklet av Jean Mill fra California. Den er resultatet av selektiv avl av leopard katter med spesifikke tamkattraser. Rasene som i nyere tid er blitt brukt er Indisk Mau, Egyptisk Mau, Abyssiner, Ocikatt, Burmeser og Amerikansk korthår.

Det er ikke lenger nødvendig å bruke disse eller andre raser for å frembringe "nye" bengal linjer. Metoden som nå brukes til dette formål er å bringe inn og selektivt avle på nye leopardkatter, for derved å eliminere de fenotype trekkene fra tamkattene som de tidlige bengalene utviste, og også øke innslaget av leopardkatt genet hos rasen. Mange oppdrettere jobber for å utvikle spesifikke karaktertrekk ved rasen, ofte ved å krysse tilbake med foundation katter med f.eks spesielt flotte markeringer.I

      Man refererer ofte til de tidlige bengalene (foundation kattene) ved å nevne hvilken generasjon den tilhører i folrhold til leopardkatt opphavet. For eksempel vil en F-1 være en bengal der en av foreldrene er leopardkatt, en F-2 er en bengal med der en av besteforeldrene er lepoard katt, en F-3 er en bengal med en leopardkatt som oldeforeldre osv.

I 1983, bare 8 år etter at Jean Mill hadde gjenopptatt sitt arbeid med bengalkatt rasen, ble det godkjent for registrering av The International Cat Association (TICA), og 8 år etter det igjen ble TICA det første katteforbundet som ga en bengalkatt Champion status.

 

MER OM RASENS UTVIKLING

Bengal katten er en hybridrase som ble utviklet over flere generasjoner gjennom et program der man selektiv krysset tamkatter, helst de som hadde de ønskede trekkene, med den Asiatiske Leopardkatten (ALC) og ALC hybrider. "Hybrid vigør prinsippet" tilsier at en hybrid katt ofte vil være sunnere og større enn sine foreldre. I de første tre generasjonene er hannene nesten alltid sterile, selv om det har vært enkelte, sjeldne tilfeller der en F3 hanne har vært istand til å reprodusere seg. Hunnene fra de tidlige generasjonene er vanligvis fertile, og ansvarlige for videreføringen av genene til de neste generasjonene.

De første tre generasjonene av hybrid avkom blir kalt "filial" generasjonene. En bengal med en leopardkatt forelder, blir kalt F1, som er en forkortelse for første filial. En F1 som blir parret med en tam hannkatt vil gi F2 avkom, eller andre filial. Deretter vil en F2 parret med en tamkatt gi F3 avkom, og en F3 parret med en tamkatt gi F4 avkom. Fra F4 og utover vil avkommet bli regnet for å være tamkatter, og blir gitt en stamtavle, og referert til som STD (Stud Book Tradition) - disse kan nå brukes til avl og utstilling. En STD vil alltid være minst 4 generasjoner ned fra en ALC. Filial kattene (F1-F3) blir også kalt 'foundation katter' og blir normalt holdt kun for avlshensikter.

En bengal kjøpt i Norge vil være en STD, og normalt vil den være et resultat av mange genrasjoner med bengal-bengal avl. I USA kan man fremdeles få kjøpt filialkatter (F1-F3), men de er ikke typiske kjæledyr, da de ofte kan ha et sterkere temperament, og ikke alltid er så lette å ha i hus. ALC er fra naturens side en enstøing, en sky og tilbakeholden katt som ikke normalt vil omgås mennesker. Hensikten med å kryssavle dem var å frembringe en tam katt med godt, huskatt lynne, og som beholdt sitt ville utseende.